DNB vil kjøpe Sbanken for 11,1 milliarder kroner. Til NRK sier konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen følgende om Sbanken-kundene:  

Jeg håper de vil være tålmodige nok til å gi oss en sjanse og vise hva vi kan levere. Jeg tror de vil bli positivt overrasket.

Hva er egentlig grunnen til at jeg og 476.000 andre personkunder i Sbanken skal gi DNB en sjanse? Her er en oppsummering av DNB og DNB-nyheter jeg som er over gjennomsnittet interessert i personlig økonomi har fått med meg de siste par årene.

DNB og boliglån

DNB er dyre på boliglån og har alltid vært det for en gjennomsnittlig lånetaker. Det er bare å sammenligne prisene i Sbanken med prisene hos DNB.

DNB og fondsforvaltning

DNB innførte ny og enklere prismodell for fond i februar. Det vil si de la på en plattformavgift (som Nordnet) på 0,30 prosent og kuttet forvaltningshonoraret. Resultatet er doblet pris av indeksfond. DNB Global Indeks går fra 0,20 prosent i året til 0,40 prosent i året.

Kunder som har andeler i DNB-indeksfond vil kunne beholde dagens beholdning i eksisterende prismodell. Det samme gjelder for løpende spareavtaler. Kjøp av nye andeler, endringer i spareavtaler eller inngåelse av nye spareavtaler må imidlertid gjøres på ny prismodell.

Eksisterende kunder kan fortsette å ha gunstige priser på indeksfond så lenge de ikke gjør noen endringer. I praksis betyr det at DNB differensierer kundene sine også på fondsforvaltning (og ikke bare andre ting som boliglån).

Der Sbanken var først ute med å kutte fondspriser gjør DNB det motsatte.

DNB og pensjonskapitalbevis

Det er ikke lenge siden DNB kjøpte opp KLP bedriftspensjon. Før jeg flyttet til Nordnet hadde jeg pensjonskapitalbeviset stående hos KLP til 0,40 prosent i året.

Med pensjonskapitalbevis på 100.000 kroner skal DNB ifølge Finansportalens Gebyrsjekken ha 400 kroner i årlig administrasjonsgebyr. Velger du DNB Pensjonsprofil Indeks 100 må du i tillegg betale 500 kroner (0,5 prosent) i forvaltningsgebyr.

Sammenlignet med pensjonsprofilene som var tilgjengelig i KLP er det mer enn dobbelt så dyrt. Er pensjonskapitalbeviset på 40.000 kroner vil du betale 600 kroner til DNB i året sammenlignet med 160 kroner hos KLP.

Det er et eksempel på et nylig oppkjøp som har gitt kundene dårligere betingelser.

DNB og kundetilfredshet

DNB er Norges minst likte bank blant kundene sine.

DNB scorer også lavest på kundetilfredshet på bedriftsmarkedet.

DNB og pensjonsrådgivning

Jeg tweetet dette basert på en artikkel i Dagens Næringsliv:

Flere bedriftskunder stod frem i DN og følte seg villedet til å velge det dyreste alternativet for pensjonssparing.  DNB risikerer å få Finanstilsynet på døren, men avviste selv kritikken:

DNB leverer både aktiv og indeks, og hjelper kunden med å velge det riktige produktet for sin bedrift. Indeks er riktig valg for noen, men ikke for alle. En viktig grunn til at vi opprettholder en høy andel aktive profiler er at 86 prosent av de mer profesjonelle innkjøperne, som utgjør den store majoriteten av våre kunder, etterspør og velger aktive profiler, skriver kommunikasjonsdirektør i DNB, Vibeke Hansen, til avisen.

DNB og Høyesterett

DNB tar kundene sine til Høyesterett før de innrømmer egne feil. Forbukerrådet saksøkte DNB på vegne av 180.000 kunder som hadde andeler i tre DNB-fond i perioden 2010 til 2014 fordi kundene betalte for aktiv forvaltning og fikk  skapindeksfond.

DNB ble frifunnet i tingretten, men ble dømt i både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. 350 millioner kroner ble overført tilbake til kundene fra DNB etter at Forbrukerrådet vant historisk gruppesøksmål mot DNB.

Det måtte en dom til i Høyesterett før DNB beklaget overfor kundene som hadde betalt for noe de ikke fikk. Til Aftenposten skrev informasjonsdirektør Even Westerveld følgende:

Vi har rett og slett ikke gjort en god nok jobb til den prisen vi tok, og det beklager vi.

Litt lenger tilbake har vi også Røeggen-saken der DNB måtte ta 450 millioner kroner i tap til å refundere kunder etter å ha tapt i Høyesterett. Røeggen-saken handlet om at DNB hadde solgt Ivar Petter Røeggen et spareprodukt som han ble anbefalt å lånefinansiere kjøpet av uten at Røeggen var i stand til å forstå risikoen i det han kjøpte.

DNB og Panama Papers

I 2016 kom det frem at DNB hadde hjulpet rikinger med å etablere seg i skatteparadis. Aftenposten publiserte artikler om hvordan 45 norske kunder opprettet 36 selskaper på Seychellene via DNBs datterbank i Luxembourg. I Aftenposten kom denne “hjertefølte” unnskyldningen fra konserndirektør Tom Rathke:

Vi skal ikke bidra til å sette opp konti på Seychellene for norske skattytere. Jeg vet at dette ble gjort i årene 2006–2010. Det er leit. Det tar vi selvkritikk for.

DNBs og tredjepartstjenester

Det er andre ting som fremstår som kundefiendtlige i media. DNB blokkerer Renteradar.no som er en tredjepartsløsning for å finne de billigste boliglånene: DNB sperrer tjenesten Renteradar: Det er David mot Goliat. Ifølge Hallgeir Kvadsheim på Twitter blokkerer også DNB tjenesten Horde som hjelper kunder å kvitte seg med kredittkortene.

Her kan det godt være at DNB har sitt på det tørre siden Renteradar krever full tilgang til nettbanken hos DNB (som igjen skyldes at DNB ikke lager APIer for å hente ut data på en sikker måte). Fra IT-eksperter er kritiske til renterobot i E24:

Nå får bankene støtte fra flere eksperter på IT-sikkerhet, som peker på to problemer ved Renteradars metode for å hente ut data: Renteradar får i praksis full tilgang til brukernes nettbank og brukerne venner seg til å oppgi BankID til tredjeparter, noe som kan øke risikoen for svindel.

Personlig gir jeg aldri slik informasjon til en tredjepart, men svært mange har nytte av slike tjenester. Sbanken avsluttet forøvrig samarbeidet med Renteradar dagen før DNB-budet.

DNB og krypto

DNB nekter å la en kunde bruke kryptogevinsten til boligkjøp. Fra E24:

Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. Nå står milliongevinsten på DNB-kontoen han betaler regninger med. Men å realisere boligdrømmen med disse pengene, får han ikke lov til

DNB siterer hvitvasking som årsak. Det kan være at DNB er ekstra varsomme nå siden sent i fjor kom nyheten om at DNB risikerer bot på 400 millioner kroner for brudd på hvitvaskingloven.

Det kan også være at avslaget er basert på hvor omfattende handlingen har vært, men det fremstår uansett ikke som kundevennlig. Alt er dokumentert. Alt er lovlig. Staten får skatten sin, men for DNB er ikke pengene rene nok.

DNB og oppsummering

Alt dette har kommet opp de siste årene og har lite med hva jeg mener personlig om DNB, men det bidrar til at jeg danner meg inntrykk av om DNB er en bank jeg kan ha tillit til eller ikke.

Er det bare negative ting å si om DNB? Nei, naturligvis ikke.

Vipps er bra. Jeg skulle bare ønske at de hadde brukt ressursene på å lage en finansiell superapp i stedet for å lansere tøys som mobilabonnement. Problemet er vel at Vipps risikerer å utkonkurrere sine egne eiere hvis de gjør det som er mulig.

Spare-appen til DNB er basert på det jeg har testet veldig god.

DNB har et stort og godt utvalg av aksjefond, og det er nok kunder hos DNB til at jeg tror at hverdagen min ville gått rundt selv med DNB som dagligbank.

Sbanken

Når jeg tenker på listen over og ser for meg meg selv som DNB-kunde tenker jeg på kundeforholdet mitt kundeforhold i Sbanken. Det har vart i 15 år i juni:

Sbanken er ikke perfekte. Ingen banker er perfekte.

Jeg investerer ikke hos Sbanken fordi de ikke har fleksibiliteten jeg ønsker.

Jeg har ikke boliglån hos Sbanken fordi jeg finner billigere boliglån andre steder.

De kuttet Min Økonomi i 2019 og erstattet det aldri og når jeg tenker meg om har egentlig innovasjonen i Sbanken vært litt fraværende de siste par årene.

Uansett har Sbanken har gjort noe som er utrolig vanskelig. Sbanken har nailet kombinasjonen av brukervennlighet, funksjoner og kundevennlighet.

I de 15 årene jeg har vært hos Sbanken har de bygget tillit. Gjennom å være først ute med å kutte fondspriser. Gjennom å integrere seg med tredjeparter og vise det i nettbanken (som Lånekassen). Gjennom å være gebyrfrie, ha transparente prislister, kundeservice som alltid svarer kjapt og med Sbanken Beta der jeg kan påvirke fremtiden.

DNB og følelser

Det som er skrevet hittil anser jeg som rasjonelle argumenter for hvorfor Sbanken-kunder bør være skeptiske til DNB. Så har du det følelsesmessige. Terje Erikstad lurte på følgende i en kommentar i Dagens Næringsliv onsdag 21. april:

Én ting er at DNB er på bunnen og Sbanken på toppen i kundetilfredshet, slik Epsi Rating Norway måler den. Noe helt annet er det at folk rett og slett blir rasende over å bli kunde i DNB. Det får jo oss som ikke er kunder i noen av bankene til å tenke på hva som er så fantastisk med Sbanken og så forferdelig med DNB?

Følelsesmessig starter DNB allerede på minus når de tar over Sbanken. Ikke fordi DNB er DNB. Ikke fordi listen over negative historier om DNB er lang. Jeg hadde blitt irritert på hvilken som helst annen bank som skulle kjøpe Sbanken fordi Sbanken er min bank som jeg i praksis har hatt hele voksenlivet.

Så tilbake til Kjerstin Braathen: Jeg ønsker noen gode argumenter for at jeg skal gi DNB en sjanse.

Den sjansen får ikke DNB ved å skru opp prisene på indeksfond, tilby gode renter kun til de aller rikeste, peile bedriftskunder inn på aktiv forvaltning, nekte å samarbeide med tredjepartstjenester, skru opp boliglånsrentene først hver eneste gang eller fortelle én historie til kundene om at Sbanken-navnet kan bestå mens de forteller investorene noe annet.

DNB må bygge tillit over tid. DNB må vise at de setter kundene sine før egen profitt. Hvis jeg skal bli DNB-kunde er det fordi DNB har gjort seg fortjent til å håndtere pengene mine. Ikke fordi de kjøper kundeforholdet mitt.

7000+ andre er med. Bli med du også!

Jeg leser mange artikler. Med et gratismedlemsskap sender jeg de beste til deg. I tillegg får du gratis investeringskurs, budsjettmal, oppdatering ved nye innlegg, og du får vite om annet gøy som skjer.

Bli medlem nå