pensjon

Sju grunner til å holde pensjonssparing utenfor IPS

Eivind Berg 6 min å lese
Sju grunner til å holde pensjonssparing utenfor IPS

Lanseringen av nye IPS følger samme mønster som aksjesparekonto. Produktet som skal få nordmenn til å øke pensjonssparingen møter en nærmest unison hyllest.

Ja, det er et godt produkt. Med utsatt betaling av skatt og reinvestering av skatteutsettelsen vil kombinasjonen av rentes rente og fornuftig investeringsvalg føre til en solid økning av pensjonsbeholdningen.

Men, som med aksjesparekonto drukner de negative sidene i all hypen.

1. IPS er pensjonssparing uten fleksibilitet

Du kan spare fra du er 18 år til du er 75. Pengene kan tas ut fra du er 62 og må utbetales over en 10-årsperiode, og minst til du er 80 år gammel.

Du binder opp kapitalen din frem til du er 80 år. Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at det er dumt å ha formuen innlåst i et produkt for pensjonssparing.

Nær halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse. Det medfører at egenkapital må sikres til ny bolig og stordriftsfordelene ved å bo sammen forsvinner. Kanskje det må kjøpes ny bil for å få logistikken til å gå rundt.

Da er det kjipt å ha sparepengene låst inne i et produkt når du desperat trenger dem for å få hjulene til å gå rundt.

For fremtiden er per definisjon usikker. På et eller annet tidspunkt kan det hende du har behov for penger på grunn av at noe uforutsett skjer.

Alderdom er også et argument mot å binde kapital. Du er avhengig av å bli 80 år for å få glede av alle pengene.

Sjansen for både sykdom og død må vurderes. Er du 62 og får vite at du har to gode år igjen å leve så ønsker du kanskje å brenne av pengene dine. Det går ikke med IPS.

Blir du 80 bør du også holde deg frisk. For IPS-utbetalinger tas med som inntekt når egenandel for sykehjemsplass beregnes.

Det kan oppfattes som usolidarisk å tenke dette, men når en sykehjemsplass koster inntil 85 prosent av alle inntektene kan en stor del av formuen din tilfalle kommunen og ikke arvingene.

Og, det kan du faktisk unngå ved å ikke bruke IPS, men heller spare i vanlige aksjefond.

2. Kostnader spiser av pensjonen

Det er en korrelasjon mellom positivitet i markedsføring og potensiell gevinst. For IPS er ikke bare godt for din pensjonssparing, det er godt for tilbyderne av IPS.

Den ensidige positive markedsføringen skyldes at du er en gullgruve for enhver tilbyder. Du gir dem 40.000 kroner i året og fordelene du får kommer fra staten.

Dessverre er det flere tilbydere som skal ha unødvendige administrasjonsgebyrer i tillegg til høye forvaltningsgebyrer fordi IPS markedsføres som “pensjonsprofiler” og ikke vanlig aksjesparing.

Å velge riktig tilbyder er kritisk for å få størst mulig pensjon. Det er hundre prosent mulig å unngå kostnadsproblematikken ved å velge en tilbyder som gir deg fleksibilitet til å velge de aksjefondene, inkludert indeksfond, som er riktig for deg.

Av ni tilbydere som har kommet med IPS er det sju som har pensjonsprofiler som standard. For de fleste er det dog mulig å velge egne fond.

3. Rentegaranti i utbetalingsperioden

IPS er et forsikringsprodukt som betyr at tilbyderne kan garantere årlig avkastning i hele utbetalingsperioden.

Basert på vilkårene er rentegarantien tvunget hos noen leverandører. For eksempel Nordea sier følgende:

Ved utbetalingsstart flyttes IPS-pengene til Nordea Livs garantiportefølje, som er en risikofri plassering. Her tilføres pengene den avkastningen som garantiporteføljen oppnår.
— NORDEA (IPS-VILKÅR)

Utifra hva Nordea Liv fortalte meg så består garantiporteføljen nå av ca. 10 prosent aksjer, 10 prosent eiendom, 60 prosent obligasjoner og 20 prosent renter og har gitt en avkastning på rundt fire prosent de siste årene.

18 år med 10 prosent i aksjer virker voldsomt defensivt hvis du starter utbetalingen når du er 62.

I tillegg tar de 0,75 prosent av innestående saldo i kostnader for administrasjon, forvaltning og rentegaranti.

Starter du pensjonssparing som 42-åring og setter inn maksbeløpet hvert år i 20 år kan du med sju prosent avkastning forvente 1,7 millioner kroner på IPS-kontoen.

Det gir en melkeku på 12.750 kroner i året i 18 år for Nordea.

Sparebank1 sier det rett ut:

Når vi begynner å utbetale pensjonen til deg overtar vi forvaltningen av sparesaldo.— SPAREBANK1 (IPS-VILKÅR)

Ønsker du kontroll er det dermed viktig å ha et forhold til vilkårene til din leverandør når utbetalingsperioden starter.

4. Overdreven tvungen nedtrapping

De fleste tilbyderne har tvungen nedtrapping der aksjeandelen reduseres med alderen. Sparebank1 starter nedtrappingen når du er 40.

Altså 40 år før du får ut siste krone. 40!!

Når det er sagt er tvungen nedtrapping en god idé for de fleste. Det handler om å redusere risiko i en periode der du skal leve av pengene.

Skagenfondene har den mest offensive tvungne nedtrappingen med 30 prosent aksjer ved utbetalingsstart. De fleste ligger på 20 prosent, mens Nordea ligger altså på 10 prosent.

5. Fordring mot livsforsikringsselskapet

Du er ikke den juridiske eieren av de underliggende aksjefondene, men du har en fordring mot livsforsikringsselskapet. Dette er det samme som for eksempel Investeringskonto Zero hos Nordnet.

Forskjellen er at kapitalen er bundet i mange år. For meg er det 44 år til jeg kan ta ut siste krone av IPS.

Det er mye som kan skje på 44 år. Sparebank1 slår til med denne i avtalevilkårene.

Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelser etter denne avtalen bare skal utbetales delvis. Kongen kan også gjøre andre nødvendige endringer i avtalene for å dekke underskudd i et livsforsikringsforetak som følge av krig eller katastrofer.— SPAREBANK1 (IPS-VILKÅR)

Skulle krig skje er det neppe pensjonsutbetalingene de fleste av oss vil bekymre oss for, men det er mest for å poengtere at du frasier deg kontrollen over egne midler.

Du er også avhengig av at leverandøren ikke skal gå konkurs i løpet av de neste tiårene. Det er ingen overhengende fare for at selskaper som Gjensidige, Storebrand og DNB skal gå konkurs, men det er likevel umulig å forutsi hva som skjer de neste 40 årene.

Det er bare å se på usikkerheten som Silvers kunder opplevde.

Når jeg har mindre kontroll ringer varselslampene.

6. Hvem arver pengene du har i IPS?

Hvis jeg dør er jeg mest bekymret for at familien skal klare seg økonomisk til barna er voksne.

Jeg vil at de skal beholde boligen og fortsette livet så normalt som mulig.

Dette sikres normalt sett gjennom gode forsikringsordninger. Men, det er ikke gitt at det er nok. Det økonomiske tapet av bortfallet av en inntekt er god nok grunn til å ønske at ektefellen skal arve hele formuen.

Ved død skjer følgende ved IPS:

  1. Først går pengene til barnepensjon opptil 1G årlig frem til de fyller 21 år.
  2. Er det mer penger går de til ektefellepensjon som utbetales over 10 år.
  3. Er det penger igjen, eller du ikke har barn eller samboer/ektefelle, går pengene til engangsutbetaling til dødsbo.

Det er ikke noe galt i dette, men det kan være at du ønsker at arv skal betales ut direkte til gjenlevende og ikke som pensjon.

I tillegg dukker slike vilkår opp.

Ved melding om dødsfall til Nordea Liv før uttak av alderspensjon overføres pensjonskapital til det rentefond Nordea Liv finner hensiktsmessig for i størst mulig grad å redusere risikoen for kurssvingninger.— NORDEA (IPS-VILKÅR)

Kan forvaltningen endres av gjenlevende? Det står det ingenting om, men potensielt gir dette mange år med mager avkastning.

7. IPS gir ikke en skattefordel

Noen kan bli fristet av IPS fordi det markedsføres som BSU for voksne. Skattefordel er det visst også.

Med BSU får du et fradrag du kan legge rett i lomma. Med IPS må du betale fradraget tilbake senere.

Du får utsatt skatt som i praksis er et rentefritt lån fra staten.

Er du lur reinvesterer du det du får igjen på skatten. Hvis ikke kan du like gjerne sette pengene på Aksjesparekonto uten binding.

Les også: Så mye kan du spare på ny pensjonsspareordning.

I sum er IPS likevel positivt for pensjonssparing

Det er ikke det med liten tekst som blir slått opp i media. For media skriver stort sett kun det tilbyderne ønsker at de skal skrive.

Jeg listet opp sju grunner til å ikke bruke IPS til pensjonssparing. Flere av grunnene kan ses bortifra dersom du velger riktig tilbyder.

For jeg er ikke negativ til IPS. Tvertimot. Det er en gave til pensjonssparing. Men, det er viktig å se på alle sidene, og det er viktig å se på det som pensjonssparing og ikke sparing.

Du må finne ut selv om IPS er riktig for deg. Er du 25 år er IPS bare tull. 35 er også for tidlig for de fleste. Samtidig er det da det er lurt å tenke på pensjonssparing. Er du 45 år er det mer aktuelt og når du passerer 50 bør IPS være høyaktuelt.

Min pensjonssparing er i billige indeksfond gjennom spareavtale på Aksjesparekonto. Det kommer jeg til å fortsette med fordi jeg er i en livsfase der binding av kapital er uaktuelt.

Del innlegget
Kommentarer

Logg inn for å kommentere

Flere innlegg Eivind Berg

Sparing og investering forklart

Bli med 8500+ andre som ser forbi markedsføringen til bankene og får den informasjonen de trenger.

Herlig! Du er nå medlem.

Velkommen tilbake! Du er nå innlogget.

Herlig! Du har nå meldt deg inn på Eivind Berg.

Herlig! Sjekk eposten din for å logge inn.

Betalingsinformasjonen din ble oppdatert.

Obs! Betalingsinformasjonen ble ikke oppdatert.