Hvorfor sparer ikke flere i fond?

fondssparing

Jeg holdt en presentasjon om hvordan det er å være fondssparer på Fondsdagen 2019 i regi av Verdipapirfondenes forening.

Presentasjonen var en sum av alle tilbakemeldinger jeg får på bloggen via epost og kommentarer ispedd egne meninger.

Dette er manuset omskrevet til bloggformat.

Min økonomiske historie

Ser vi 20 år tilbake var det større sjanse for at jeg i dag ville fått besøk av Hallgeir Kvadsheim enn at jeg skrev en blogg om økonomi.

Jeg var håpløs med penger. I min ungdom gikk alle mine penger på automater. Stort sett til Røde Kors og Redningsselskapets fortjeneste.

Jeg fikk tatt opp forbrukslån før jeg hadde jobb fordi jeg bare "måtte" ha en Playstation 2. Jeg tok opp fullt studielån mens jeg bodde hjemme. Det finansierte både forbruk og ferier.

Les mer : Mitt første forbrukslån

Jeg fikk en god jobb rett etter studiene, og med penger til overs innså jeg at det var lurt å spare.

Aksjefond var visst lurt. Men jeg hadde ingen anelse hvilke aksjefond jeg skulle kjøpe. Så jeg kjøpte aksjefondet med det kuleste navnet.

Warren Wicklund.

Deretter gikk det en stund før jeg oppdaget enkeltaksjer. For en gammel pokerspiller var ikke det en god idé. Jeg gikk for selskaper med den høyeste risikoen, og gikk på en tidlig smell i Funcom.

Enkeltaksjer er jeg ferdig med på en stund.

Les mer: Hvorfor jeg solgte alle enkeltaksjer

Til slutt satte jeg meg et klart mål. Sparing til pensjon til en billigst mulig penge. For det meste indeksfond.

Det har vært en lang økonomisk reise.

Den reisen begynte jeg å skrive om etter at jeg regnet på hvor mye jeg kunne spare på å flytte pensjonskapitalbevisene mine.

Les mer: Flytt pensjonskapitalbevisene og få hundretusener i økt pensjon

Det var mitt første "wow-øyeblikk". Fem minutters jobb og sekssifret beløp i høyere pensjon. Alt på grunn av sparte kostnader.

I begynnelsen skrev jeg mest for venner og familie. Men etterhvert som lesere fikk øynene opp for bloggen, ble jeg kontaktet om investeringsråd.

Basert på tilbakemeldinger på epost og i kommentarfelt har jeg innsett at mange er på ulike steder av den samme reisen jeg selv har tatt.

Noen hopper på halvveis. De lurer på hvilket fond som er best. Andre er fremme men ønsker å optimalisere. De tenker på porteføljeallokering.

En del sliter med å komme i gang med sparingen.

Tilbakemeldingene kan grupperes i tre.

  1. Det handler om å få kunnskap til å investere.
  2. Det handler om tillit til å investere der du er kunde.
  3. Det handler om å få veiledning til å ta de riktige valgene.

Kunnskap til å investere

Jeg har tidligere trodd at det holder å vise en kompis en graf med rentes rente for å få han til å forstå at det er lurt å investere. Deretter finner han selv frem til banken og begynner å investere. Men det gjør ikke det.

fondssparing rentes rente

Ifølge Storebrand er 70 prosent av nordmenns sparepenger plassert i banken og taper derfor verdi.

70 prosent! Det tyder på en mislykket satsing på kunnskap.

Og det er neppe fordi fondsbransjen ikke har prøvd. Men for meg som har kunnskap synes jeg ting blir bare bedre og bedre.

  • Fondsutvalget er enormt med uendelige valgmuligheter.
  • Nye produkter kommer kundene til gode. Eksempler er spareroboter og automatisk utlån av aksjer hos Nordnet.
  • Løsninger moderniseres. Nye apper med bedre brukeropplevelse lanseres.
  • Kostnadene går bare en vei: nedover.

Det er ikke alle som ser dette. For andre er det enorme utvalget av produkter og valgmuligheter et problem.

Det er mange som vet at aksjesparing er lurt, men de aner ikke hvordan de skal komme i gang. Fordi finansbransjen ikke evner å snakke i klartekst. For dem uten kunnskap er det vanskelig å orientere seg med alt av muligheter, produkter og tjenester som er tilgjengelig.

Uten kunnskap er det umulig å vite hvor man skal begynne

Uten kunnskap er det umulig å vite hvor man skal begynne

Flere synes sparing er skummelt. Banken og madrassen føles trygt, og selv etter rådgivning er utryggheten der.

Hvordan skal man best lære opp dem som ikke kan noe?

Jeg har ikke svaret. Kanskje det hjelper å få personlig økonomi inn i skolen.

Men bransjen må bygge tillit.

Tillit til å investere der du er

Noen skriver til meg fordi de ikke har tillit til banken sin.

  • De har fått anbefalt et produkt eller aksjefond og lurer på om det banken sier stemmer.
  • De har brent seg på tidligere anbefalinger etter å ha kjøpt et produkt/fond etter råd fra banken som ikke har gitt forventet avkastning.
  • De er generelt skeptiske til banken fordi banken oppfattes som kynisk. De sitter med følelsen av at banken ønsker å tjene penger på bekostning av sine kunder.

Hvorfor har ikke kundene tillit?

Det varierer fra person til person. Og små ting spiller inn. Selv har jeg liten lojalitet til banken min, og det tror jeg blir vanligere og vanligere.

Slik jeg ser det er det flere grunner til manglende tillit.

Høye kostnader: Det er selvforklarende.

Selektiv informasjon: Det er flere eksempler på selektiv informasjon og jeg mener at dette punktet ikke bør undervurderes av bransjen.

  • Utenlandske aksjefond som ikke er så billig som markedsført fordi du må betale valutavekslingsgebyr og skatt av utbytte.
  • Ensidig og lite nyansert markedsføring rundt lansering av nye produkter som aksjesparekonto, IPS eller nye aksjefond.
  • Kostnader med liten skrift. Det er lite kult å finne kostnader nede på side 14 av et avtaledokument ingen leser.

Lite utvalg: Der banken kun har få, og dyre, aksjefond tilgjengelig for kunden. Dette gjelder spesielt banker som kun anbefaler egne fond.

Dårlige anbefalinger: Anbefalinger av de dyreste fondene som en standard. Et annet eksempel er anbefaling av boligsparing for barnnår banken bør vite at aksjesparing er det klart beste for de fleste.

Usikre kostnader: At det lanseres nye fondsklasser der kundene ikke kan regne ut kostnadene selv.

Les mer: Skal du velge DNB Teknologi, DNB Healthcare og DNB Miljøinvest med eller uten suksesshonorar?

Dårlige løsninger: Det tok 37 virkedager å flytte aksjesparekontoen min. Det tok over tre måneder å flytte pensjonskapitalbeviset mitt. Når pengene mine er i limbo raseres tillit. Dette har jeg fått flere tilbakemeldinger på, og det er for dårlig rett og slett.

Les mer: Hvorfor tok det 37 virkedager å flytte min aksjesparekonto?

Har kunden tillit handler det om å få veiledning til å ta fornuftige valg.

Veiledning til å investere fornuftig

Det vanligste spørsmålet jeg får er hvilket fond som er det beste. Eller hvilken portefølje en person bør ha gitt forutsetningene om alder, inntekt, gjeld, familie og så videre.

Det er de spørsmålene det er vanskeligst å svare på fordi det er så mange variabler. Et fond som er det beste for meg er ikke nødvendigvis det beste for deg.

Men det er tydelig at mange har behov for veiledning fra noen de stoler på.

Det er nye løsninger som jeg mener fikser mye av veiledningsbiten. Og som innbyr til tillit. Og som hjelper dem som ikke har kunnskap.

Spareroboter.

Les mer: Hvem er best? Spareroboten til Kron, Nordnet eller Sbanken?

Jeg har testet Kron, Nordnet og Sbanken. Nordeas har jeg lest meg opp på til å si at alle er gode løsninger fordi de setter kunden i sentrum.

Bilde fra Sbanken

Bilde fra Sbanken

En god sparerobot gir:

Tillit: Den innbyr til tillit gjennom gode spørsmål tatt rett ut av læreboken for finansiell rådgivning.

Veiledning: Det er mange lesere som har spørsmål jeg ikke kan svare på fordi jeg ikke har fullstendig oversikt over økonomien deres. Dem sender jeg like godt til en sparerobot slik at de kan få veiledning som passer til egen økonomi og risikoprofil. Her er Sbanken og Nordnet gode.

Fornuftig portefølje: Alle mine tester har gitt det jeg oppfatter som fornuftige porteføljer.

Transparente kostnader: Når en bank anbefaler meg et produkt ønsker jeg å se nøyaktig hvor mye banken tjener på den anbefalingen. En god sparerobot viser dette. Sbanken er dyktige her.

Brukeropplevelse: Kunder som ikke har kunnskap eller oversikt bør få muligheten til å sette opp en spareavtale på minutter uten å måtte navigere seg i mange undermenyer, eller ta stilling til et stort utvalg av tjenester. Derfor er tilgjengelighet på mobil viktig.

Tilbakemeldinger: En god sparerobot gir oppdateringer på din portefølje. Kron gir meg en personlig statusoppdatering om hva som har skjedd med mine penger i forrige måned. Her får jeg både tillit til Kron, fordi de styrker kundeforholdet gjennom oppdateringer, men jeg får også mer kunnskap fordi jeg lærer litt hver gang.

Utfordringer for sparerobotene

Ingen har den perfekte spareroboten. Noen er best på transparens. Noen på veiledning. Andre på brukeropplevelse.

Av andre ting mener jeg (naturligvis) at det bør være et billig alternativ for dem som ønsker indeksforvaltning. Akkurat nå er det kun Kron som kan konkurrere på pris.

Porteføljesammensetningen bør også innby til tillit.

Dette er ingen kritikk mot Nordnet, men det er noe å tenke på. Nordnet velger aksjer basert på hvilke fond som har gjort det best over en tidsperiode. Derfor er Alfred Berg Gambak valgt som det foretrukne aksjefondet for Norge. Helt naturlig.

Alfred Berg Gambak har 2,00 prosent i forvaltningshonorar. Det velges som et bedre alternativ enn deres eget Nordnet Superfondet Norge som er gratis.

Som kunde spør jeg meg selv umiddelbart: hvem det er best for? Er det banken eller er det meg?

Det samme gjelder Sbankens valg av dyre rentefond med høy returprovisjon der de ellers har billige indeksfond.

Etter å ha snakket med lederen for verdipapir hos Sbanken forstod jeg hvorfor. Det har med hva de tror om renta fremover, og billige rentefond med statsobligasjoner vil tape seg i verdi når renta går opp.

Derfor går de for aktiv forvaltning på obligasjoner. Men det er ikke alle som kan ta den samtalen med lederen for verdipapir hos Sbanken.

Visjoner

Selv om spareroboter er kjempebra mangler vi totalløsningen.

Jeg jobber til daglig med blant annet analyse og visualisering av data. Gode visualiseringer er noe jeg setter stor pris på og det gir meg stolthet når jeg lager et godt dashboard.

Komplett visualisering av hele økonomien min er min hellige gral.

Den er temmelig lik Personal Capitals løsning.

fondssparing personal capital

Personal Capital gir kunden et dashboard som har alt.

  • Du har investeringene dine der.
  • Du ser pensjonssparingen.
  • Du har gjeld.
  • Du har kontantstrøm.
  • Du kan planlegge pensjonen din.
  • Du har tilkoblinger til alle banker.
  • Du har til og med budsjett.

Hele økonomien på en plass. På ett dashboard.

Det vil jeg ha!

Med PSD2 kommer nye spennende løsninger. Sbanken har begynt med integrasjon mot 16 banker og Lånekassen. Bare det å se Lånekassen inne hos Sbanken gir meg verdi.

Jeg håper noen av bankene tør å tenke stort nok til å se på Personal Capital. Da er veien åpen for nye tjenester. Da har de samlet alle finansielle data om en kunde og kan gi råd på en helt annen måte.

Når banken vet hvor mye penger jeg brukte denne måneden i forhold til forrige og hva jeg bruker i snitt på en måned kan kule løsninger lages.

Vi sier alltid: lag en spareavtale. Glem pengene i 40 år. Ta ut som pensjonist. Det fungerer, men det er kjedelig.

Hva med litt gamification?

Det hender at vi bruker Kahoot på jobb. Det skaper voldsom interaktivitet. Hvis jeg har 1000 kroner mer å rutte med i en måned på grunn av lavere forbruk så kunne jeg tenkt meg bankenes Kahoot.

Fire valg med skryt. Denne måneden har du vært flink Eivind! Hva vil du bruke 1000 kroner på?

fondssparing kahoot

Hadde jeg fått noe sånt hadde jeg:

  1. Gledet meg til å logge på.
  2. Spart enda mer.
  3. Plassert alle pengene mine i den banken.